Utdrag av reglene; For fullstendig regelverk gå inn på NKK sine hjemmesider
3. KLASSEINNDELING.
Lure coursing er en bruksprøve for alle raser tilhørende gruppe 10, samt faraohund, etnahund,
podenco - og podengo rasene i gruppe 5. Hver rase utgjør en klasse. Det kåres en vinner for hvert
kjønn i de raser der det deltar minst 6 hunder per rase og kjønn. Ved færre enn 6 hunder per rase og
kjønn konkurrerer hannhunder og tisper i samme klasse.
4. GJENNOMFØRING AV PRØVEN– PREMIERING.
Lure-coursing prøver kan gjennomføres som offisielle eller uoffisielle prøver. Det kan gis premier i
form av fórsekker, pokaler eller lignende. Det er ikke tillatt å gi premier i form av penger,
gjenstander eller gavekort som kan innløses i kontanter, verken ved offisielle eller uoffisielle prøver.
Oppsamlingskort, som kjent fra utstillinger, er tillatt.
5. POENGSETTING.
Hunden kan oppnå totalt 100 poeng fordelt på 20 poeng for hver av de fem forskjellige momentene:
Bevegelighet, fart, utholdenhet, entusiasme og jaktevne.
En prøve består av to starter / omganger. Hunden får godkjent prøve om den oppnår minst 50 poeng i
gjennomsnitt på to løp. Oppnår den ikke dette, er ikke prøven godkjent, og får ikke starte i andre
omgang. Hund som diskvalifiseres får 0 poeng. Ved lik poengsum vinner den hund som har høyest
poengsum i løp nr. 2. Er det fortsatt poenglikhet kåres den beste hunden ved dommernes vurdering av
de forskjellige delmomentene (dommerskjemaet) i denne rekkefølgen: Utholdenhet, bevegelighet,
entusiasme, jaktevne og fart. Ved det første delmomentet som skiller hundene, kåres vinneren.
6. CERTIFIKAT
Certifikat utdeles til de beste hundene i hver rase som har fått minst 67 poeng og ikke er Norsk Lure
Coursing Champion (NLCCH) fra før. Utdeling av certifikat er avhengig av deltagerantall i hver rase.
Ved deltagerantall på minst 2 i rasen, utdeles ett certifikat. Er deltagerantallet i rasen mindre enn 2,
deles det ikke ut certifikat. Er deltagerantallet minst 6 i rasen utdeles 2 certifikat. Er deltagerantallet
minst 20 i rasen utdeles 3 certifikat. Er deltagerantallet minst 30 utdeles 4 certifikat, osv. med ett
certifikat i tillegg per 10 deltagende hunder.
Når minst 6 hunder deltar i rase og kjønn utdeles certificat til de 2 beste hundene i hvert kjønn i
rasen, ved 20 deltagere per rase og kjønn deles det ut 3 cert per rase og kjønn osv. Med deltagende
hund forstås hund som med sin eier eller annen handler mottar startsignalet fra starteren. Dersom
vinneren i en rase er lure-coursing champion, tildeles certifikatet neste hund nedover i rekken under
forutsetning av at denne har oppnådd minst 67 poeng.
Alle hunder tilhørende gruppe 10, samt Faraohund, Etnahund, podenco rasene og podengo rasene i
gruppe 5 kan tildeles certifikat. Hannhunder må ha to normalt utviklede testikler på normal plass for
å kunne få certifikat. Kastrerte hannhunder kan tildeles certificat dersom det kan fremlegges
veterinærattest på at hunden var inntakt ved 6 mnd alder, og at kastreringen er gjort på medisinsk
grunnlag
7. CACIL.
CACIL utdeles på internasjonale lure-coursing prøver iht. FCIs terminliste. Når minst 6 hunder deltar
i rasen utdeles CACIL til vinneren i rasen dersom denne har oppnådd minimum 67 poeng. Er det
færre enn 6 deltagere i en rase utdeles ikke CACIL.
Når minst 6 hunder deltar i rase og kjønn, utdeles CACIL til vinner av hvert kjønn i rasen dersom
disse har oppnådd minst 67 poeng. Nest beste hund med minst 67 poeng tildeles reserve-CACIL.
Hunder som er internasjonal lure-coursing champion, INT LCCH, tildeles ikke CACIL. Hunder som
ikke tilhører gruppe 10 eller hannhunder med testikkelfeil kan ikke tildeles CACIL. CACIL tildeles
heller ikke whippet og italiensk mynde som er over tillatt maksimalhøyde, se pkt. 12. Hund som ikke
har oppnådd utstillingskravet kan ikke tildeles CACIL.
8. GJENNOMFØRING AV PRØVEN.
8.1 Banen
Det ideelle er en stor gresslette, åkerland eller lignende på minst 200x300m som ligger langt fra
trafikkert vei, eller er godt inngjerdet. Underlaget bør ikke ha alt for høyt gress. Banen kan være noe
kupert og gjerne ha noen busker og trær eller andre naturlige hindre, så lenge disse ikke utgjør noen
fare for hundene. Hull og steiner bør ikke forekomme på banen. Eventuelle hindre skal være synlig
for hundene. Underlaget må ikke være så glatt at det kan utgjøre en fare for hundene.
Utformingen av banen må nødvendigvis variere med de forutsetningene området gir. Normalt kan det
være 40-90 meter mellom snellene. Frem til første snelle bør det være ca. 60 meter fra startpunktet.
Den siste rette strekningen frem til mål bør være mellom 60 og 100 meter lang. Banevinklene må
ikke være krappere enn 60 grader. Baneløpet skal forandres mellom første og andre omgang på en
prøve. Piloten må ha god oversikt over hele banen, selv om den er kupert.
Det er meget viktig å understreke at hundenes sikkerhet kommer i første rekke når utforming av
banen planlegges. Husk at hundene løper med stor kraft og er anspent til det ytterste. Banen må
derfor tilpasses disse forutsetningene.
8.2. Starten
Hundene skal startes i par og slippes nøyaktig samtidig. Hundene skal ha røde, hvite evt. blå
løpsvester. Private løpsvester kan benyttes. Godkjent munnkurv er obligatorisk på prøver og på
trening når to og to hunder løper sammen. Munnkurvene må ikke hindre hunden i å puste eller hindre
sikten
Startrekkefølgen bestemmes av arrangøren. I det første løpet etter loddtrekning, i det andre løpet
fastsettes startrekkefølgen i henhold til resultatene i første løp, slik at hunder med høye poeng løper
sammen i fallende skala. Startrekkefølgen for de ulike parene i andre omgang avgjøres ved
loddtrekning. Det skal gå minst en halv time mellom hvert løp for hver enkelt hund.
Tapeing av hundens ben er kun tillatt for å beskytte mot skader på sporene. All annen tapeing, for
eksempel for å støtte opp leddene, er forbudt. Det er starteren som skal påse at tapeingen er utført
korrekt. Er starteren i tvil om tapeingen er korrekt, skal dette tas opp med prøvelederen. Hundeier
som nekter å etterkomme starterens evt. løpsledernes anmodning om å endre tapeingen, skal nekte
start med sin hund.
9. BEDØMMELSE OG GODKJENNING.
9.1. Oppnevnelse av dommere.
Internasjonale så vel som nasjonale prøver skal dømmes av to dommere.
Ved internasjonale prøver skal den ene dommeren være fra et annet land enn arrangørlandet.
9.2. Bedømmelseskriterier
Ved internasjonale så vel som nasjonale prøver bedømmes hundenes i henhold til nedenstående
kriterier:
Bevegelighet:
Hundens evne til å bevege seg raskt og lett i forskjellige retninger og på varierende
underlag. En mynde skal svinge lett og grasiøst uten å kutte svinger, ta store svinger eller tape
terreng. En mynde skal kunne klare kupert terreng uten problem, og kunne kontrollere farten i kupert
terreng så den ikke faller. Om den tar seg lett inn igjen etter fall, kan dette kompensere for
mesteparten av de poeng den mistet ved å falle. Det er viktig at filla kjøres riktig for at hundene skal
kunne vise sin bevegelighet
Fart:
Hvor fort en hund forflytter seg i forhold til sine konkurrenter. Den absolutte hastigheten er
vanskelig å måle. Se nedenfor om tidtaking. Husk at dommernes mulighet til å bedømme farten er
avhengig av hvordan filla kjøres. Om en hund dukker ned mot filla under løpet reduserer ofte farten i
vesentlig grad, men det bør ikke trekkes poeng dersom hunden akselerer etter ”dykket”. Om ikke den
relative farten bedømmes annet sted i løpet, bør dommeren kreve omløp.
En del dommere bruker stoppeklokke for å bedømme farten. Dette anbefales ikke, dels fordi det
stjeler oppmerksomheten fra den øvrige bedømmelsen og dels fordi hundene må løpe forholdsvis likt
i sporet for å få sammenliknbare tider. Slik er det sjelden. Gi høye poeng til hunder som strekker ut
og ”gir alt”. Hunder som akselererer raskt og løper med kraft skal bedømmes positivt. Hunder som
løper på en usikker måte, ujevnt og uten stor besluttsomhet gis lave poeng.
Utholdenhet:
En hunds utholdenhet kjennetegnes ved dens evne til å holde ”full fart” både fysisk og
mentalt. De fleste hunder har tilstrekkelig utholdenhet for kortere strekninger på flat mark,
utholdenheten viser seg først og fremst ved lengre løp i kupert terreng. Gi høye poeng til hunder som
gjennomfører hele løpet uten å tape fart eller tape interesse for filla. For virkelig å kunne skille på
utholdenhet kreves en bane på ca. 800 meter. De fleste hunder klarer 400-500 meter uten å bli
nevneverdig slitne. Bare hunder i åpenlys dårlig kondisjon blir slitne på korte strekninger
Entusiasme:
Med entusiasme menes hundens interesse for, og oppmerksomhet på filla.
En mynde venter entusiastisk på startsignalet ”Tally- Hoo” og skal hele tiden ha blikket fiksert på
filla. Hunder som hopper, bjeffer og hyler skal ikke ha ekstra poeng for entusiasme. En mynde skal
jage filla med stor entusiasme og besluttsomhet hele løpet gjennom. Entusiasme skal bedømmes
gjennom hele løpet, ikke bare ved start og mål. Om hunden intensiverer jakten og kaster seg forbi
hindre, ikke lar seg forstyrre av for eksempel fall, men raskt kommer seg på bena, kan hunden gis
gode poeng for entusiasme.
Hunden viser entusiasme og vilje til å fange byttet ved å dukke ned mot filla, eller ved å stå i
beredskapsposisjon for å hjelpe de øvrige hundene. Det skal imidlertid ikke legges for stor vekt på at
en del hunder dukker ned mot filla for å fange den. Mange meget entusiastiske hunder vet at byttet er
en plastpose, og ikke noe spiselig. Gi trekk i poeng for entusiasme om en hund viker unna om den
utsettes for utilsiktet takling eller viker unna om annen hund knurrer eller bjeffer mot filla.
Jaktevne:
Betegner i hvilken grad hunden fikserer blikket på filla og til en viss grad hvordan den
følger banen ”byttet” tar, men også hvordan den samarbeider med den andre hunden for å fange
”byttet” på en effektiv måte. En” course-wise” hund som beregner hvilken retning filla kommer til å
ta og løper i denne retningen uten å holde øye med filla, skal ha trekk i poeng.
En hund som kutter svinger eller hopper fra den ene eller andre siden av banen, men som ikke mister
øyekontakt med filla, skal ikke trekkes i poengsum.
Ekstra poeng gis til hunder som leter aktivt etter filla om den mister den av syne for et øyeblikk pga.
at filla kjøres feil eller fordi det er et vanskelig punkt i banen.
Dommerens poengsetting på de enkelte delmomentene kan, dersom dommeren samtykker, utdeles til
deltagerne. Dersom dommerens delpoeng ikke stemmer med sluttsummen (for eksempel
feilsummering), er det sluttsummen som skal gjelde.